Fine 5 årsgutten er en konservativ ung mann ifølge vår fastlege, og jeg kan igrunnen si meg enig i det.
Han er en gutt som liker det forutsigbare, som liker at han til enhver tid vet at slik eller sånn gjør vi det der han bor, og at tingene gjentas jevnlig og hele tiden, slik at han avslører hverdagen sin alltid.
Dette tror jeg er en fin ting, og jeg er egentlig litt stolt over at vi som familie har klart å skape slike faste rammer, som barna våre kan avsløre og vokse i..
Desverre er det slik at ikke alle ser viktigheten av det forutsigbare, eller de svikter i gjennomføringen av det vante.
Barnehagen som vår "konservative unge mann" går i, svikter hele tiden på de mest basale og enkle tingene, og det forutsigbare og trygge smuldrer bort. Det som er mest forutsigbart der nå er at det ikke finnes noe forutsigbart.
En stadig strøm av fremmede nye voksne kommer for å se til barna i barnehagen p.g.a. sykdom og personalfravær... Disse ferske ukjente voksne rekker aldri å bli kjent med ungene før de forsvinner igjen...og tilbake står de unge håpefulle, med nok en usikkerhet med seg i bagasjen.
Desverre for min lille gutt takler han denne ustabiliteten svært dårlig. Det gir seg til uttrykk i det fysiske, med et skarpt hode som nekter å bli med på denne ugjenkjennelige dansen, iscenesatt av ledelsen i barnehagen "hans", sliter han seg gjennom dagene...
Nå er begeret fullt. Gutten orker ikke mer, og sliter med nattesøvnen, tilliten til voksne og problemer med å klare å gjøre slike vanlige ting som å gå på toalettet..
Nok får være nok, så nå er han hjemme sammen med mammaen, tvillingsmåbrødrene sine og den fine storesøsteren sin...Han har fått høstferie, for å lade batteriene sine på nytt, og kanskje finne tilbake til den trygge artige gutten han egentlig er...men jeg frykter at det vil ta mer enn en uke for å spore opp ham igjen, og sette han tilbake i spillet...
Det gjør faktisk fysisk vondt i hjertet å se hvor tøft gutten har det nå. Alt jeg vil er å gi ham det aller beste, og utfordringer store nok for akkurat ham, og ikke dele ut mer ansvar eller stille flere krav til ham enn han kan mestre og tåle..
1 kommentar:
... det er nettopp det at dere har klart å lage en så trygg og forutsigbar hverdag som gjør at jeg jubler!
Og jeg gråter over at han ikke blir tatt på alvor i bhg... det er jævlig at det skal gå ann å behandle små barn så uansvarlig og dårlig. Du vet hva jeg tenker og hva jeg vil... jeg vil bråke høyt høyt høyt, for dette er ikke greit!
Legg inn en kommentar