2 års kontroll...

Idag har vi vært på 2 års kontroll på helsestasjonen.

Egentlig synes jeg det er merkelig å bruke tid på dette, men kan skjønne at for noen er det viktig at barnet blir sett, og eventuekt hjulpet dersom det trengs. Og da må jo systemet fange opp dette på et eller annet vis.

Gutten ble veid og målt, og det viser seg at han er langt over gjennomsnittlig høy, og helt middels tung. Med andre ord følger han sin helt egen kurve, som jo er greit. Så bar det inn på helsesøsters kontor, og der begynte gutten med en gang å forske på de lekene som var der. Helsesøster spurte om han kunne sette sammen to og to ord..."eh...ja det kan han jo. Han sier jo hele setninger, og komuniserer med resten av familien uten problemer" Og så begynte skravlemaskinen å dure... Helsesøster så rimelig overrasket ut. Det kom lange utledninger og forklaringer han fortalte om alle fargene, tallene, dyrene og mamma som bruker skjørt...og ikke minst om Karius og Baktus som banker i tennene, og Jens som sier "au-au...det gjør så vondt i tennene mine" Det ble nesten litt i overkant... *ler*

Da vi skulle gå fra helsestasjonen ville helsesøster gi gutten en oppmerksomhet, så hun gikk inn på et lager, med gutten i hælene, og fant en tannkremtube... "Værsågod" sa helsesøster, "Takk" sa gutten, og snudde seg til meg: "Mamma, du må betale, så går vi...." *skratter*

Damene på helsesatsjonen vekslet blikk og flirte litt...før gutten henvendte seg til dem begge og sa: "Ha det bra, og takk for idag..."

Om kjærester og sånn... en 5-årings funderinger...

Igår forklarte 5-åringen oss om forskjellen mellom det å være kjærester og det å være gift ved middagsbordet.

"Det sånn at når man er kjærester så koser og kysser man hele tiden,og gjør morsomme ting sammen. Når man er gift har man barn og lager mat og sånn..." 

- TENKEPAUSE - 

"Onkel Ø og L er kjærester! For det sa de til meg....dere er gift, derfor har dere fått alle oss"

("Men pappa og jeg er jo kjærester selv om vi er gift...og har alle dere barna...")

"Hahahaha...det er dere vel ikke. For vi bor sammen i samme huset."

"Jeg har også kjærester....fem stykker...Og vi har hemmeligheter sammen og sånn..."
"M og jeg har den skumleste hemmeligheten...av alle i barnehagen..For vi skal klatre opp på gjerdet i barnehagen, og når det går tyver forbi skal vi fange dem! Og så levere vi dem til politiet og sånn..." (lurt forlegent smil...)

"S sier at vi skal gifte oss når vi blir store, og så skal vi ha 5 eller 8 barn for det har S sagt. Og så skal vi leke sammen, bade og passe barna sammen... Og det går an selv om ikke S ikke går i barnehagen min... å være kjærester..." 

(rødmer litt...før samtalen dreier litt...)

"Storesøster B og storebror M har to hus...eller tre...for bestemor og bestefar sitt hus er litt deres det også. Jeg har bare....to hus...fetter W har også to hus...eller...han har sikkert tre hus han også...eller fire kanskje..for L sitt hus er fetter W sitt hus også... Tror du L har hus mamma?"

Walk down memory lane....

Bryllup 27. mars 2004

Langhelg på fjellet.

Denne helgen har "den lille familien" på 6 vært på hyttetur.
Vi har hatt fantastiske dager i ordentlig høstluft høyt til fjells.
De første dagene var vi bare oss som koste oss sammen, før vennefamilien som eier hytta kom opp og var der sammen med oss fra fredag til søndag.
Vi har gått turer, lekt, puslet puslespill, spist masse deilig mat og t.o.m. grillet pølser i peisen, hørt på lydbok, og lest.
Vi var også en dag på ekspedisjon til Langedrag, hvor vi så gaupe, ulv, fjellrev, elg, villsvin, hester, kyr, høner, påfugler, geiter, kaniner og reinsdyr...
De to eldste gutta har oppført seg eksemplarisk, mens de minste har utfordret mammaen sin på nattestid, men har heldigvis vært blide og fornøyde på dagen.

Fru Trøttesen

Det er ihvertfall ingen løgn å si at livet som mangebarnsmor, med tvillinger på 3 måneder, er krevende.
Hvorfor i all verden er det slik at ungene mine ikke vil sove om natten? De er som utsultede fuglunger, som bare vil spise, spise, spise på nattestid...og det ser ut som om de vil fortsette med dette en stund til enda... Og absolutt ingen andre enn mamma er gode nok for trøst og beroligende ord.

Jammen godt at de er søte på dagtid..for ellers ville det vært umulig å holde ut...

SURPRISE PARTY!!!

Lørdag var dagen for det store hemmelige arrangementet.
Geir ble mildt sagt overrasket, men etter ca 1 time hadde han vendt seg til tanken, og kunne nyte oppmerksomheten han fikk litt mer... ;)
Maten var god, og om jeg skal bedømme etter gjestenes formkurve var det ikke noe å si på drikken heller...
Barnevakten som passet tvilingene i nabohuset måtte desverre jobbe for pengene sine denne gangen. Gutta synes det var svært rart å ikke være hjemme, ikke bli kost og stelt av mamma eller pappa, og rytmen ble noe snudd på hodet for anledningen. Babyer er tydelig vanemennesker i miniformat. Men jentene var flinke, og klaget ikke på arbeidsmengden.
Det var en sliten vertinne som tok over ansvaret for tvillingene etterhvert. Da var festen på hell, så det gjorde ikke noe at jeg valgte å trekke meg tilbake til noen lunde passe tid.
Søndagen stod i ryddingens og vaskingens tegn... Gud bedre så mye det var å ordne opp i da, og det til tross for at bursdagsbarnet hadde gjort en innsats før han la seg for å få unna noe av det verste.

Men sumasumarum...Festen var vellykket, gjestene koste seg, bursdagsbarnet nøt oppmerksomheten og vertinnen kom seg helskinnet gjennom kvelden og kunne t.o.m. nyte noen sekunder inni mellom taler, gaver, servering og alt som skjedde.

Nå er jeg spent på om det blir fest på meg når jeg en dag fyller rundt år... Standarden er vel igrunnen satt denne helgen?? ;)

Tusenvis av bittesmå perler...

Idag har jeg vært og hentet en diger pakke på posten. Den var adressert til de to store fine guttene mine, og den var sendt til dem med glede for øyet...
Da pakken var vel i hus var det en ivrig stor gutt som ville åpne den med en gang, til tross for at lillebror sov, og ikke kunne delta på åpningen..
"Åh...se hva jeg fikk??? Hvordan visste mammaen til Torbjørn at det var akkurat slike jeg ønsket meg? At jeg ønsket med tusenvis av perler i alle de fineste fargene? Kan jeg lage noe med dem med en gang? Kan jeg? Kan jeg?"
Og med verdens ivrigste fingre kom perlene ut av boksen sin og brettene ble møysommelig studert før han valgte hvilke brett han ville lage først.
"Jeg lager hjertet jeg mamma, for jeg er så glad for den fine gaven...."
Og siden iver og glede virker sterkt inn på mammaer, endte det selvfølgelig med at også mammaen måtte sette seg ned å legge noen perler på et brett..
Nå ligger det fire fine ferdig lagede brett klare på hyllen på kjøkkenet. Imorgen skal vi stryke dem, og med det forevige kunstverkene...
Jeg fikk en unik mulighet til å observere sønnen min mens han drev på i sin iver idag. Han er en særdeles ordentlig og systematisk ung mann...men han har virkelig et snev av kreativitet i seg...og de fine perlebrettene han laget idag vitner om nettopp dette.
Og det var kos både for gutten og mammaen og sitte slik ved siden av hverandre,i dyp konsentrasjon og være sammen i jakten på den riktige perlen i havet av tusenvis av fargesprakende bittesmå perler...

Jeg sender en evig takk til gode snille Thea for de fine gavene hun sendte til guttene mine, som allerede første dagen i hus, har gitt oss så mye glede.